Datasenter og kryptoutvinning vs. kraftintensiv norsk industri

14.11.2018

Enkelte røster hever seg i forbindelse med at avgiften på elektrisk kraft levert til datasentre med uttak over 0,5 MW ble redusert fra 2017.

Målet var å gjøre Norge attraktivt for lokalisering av store datasentre, også for internasjonale aktører. I regelverket skilles det ikke mellom datalagring, prosessering eller kryptoutvinning som i praksis er blockchain prosessering. Vi ser nå resultater av denne endringen; noen internasjonale aktører har etablert seg og nye er på vei.

 

Bekymringsmeldinger og kritikk om at dette er feil bruk av energiproduksjonen vår er altfor unyansert. Utvinning av kryptovaluta medfører også eksplosiv økning i blockchain-prosessering, en teknologi markedet ønsker velkommen for blant annet sikker transaksjon av dokumenter innen finans-, justis-, helse- og de fleste andre sektorer, samt andre sektorer hvor sikkerhet og sporbarhet er et poeng. Kryptovaluta er en avart av denne teknologien, som har fått uforholdsmessig mye omtale, sett opp mot samfunnsnyttig og industriell utnyttelse av blockchain teknologien. Dagens kryptovaluta må vel også sies å være på pionérstadiet og vil trolig over tid få en endret status med offentlig regulering, og på den måten utvikle seg fra et feiloppfattet «problemområde» til et felles gode.

Å sørge for at spekulanter skattlegges for sin fortjeneste er en helt annen sak enn rimelig strøm til datasentre og bør for eksempel reguleres av myndigheten i det land spekulanten hører hjemme og ikke der tjenesten produseres og ikke direkte på datasenteret.

 

Bygging av datasentre vil også medføre store investeringer som medfører lokale ringvirkninger som arbeidsplasser knyttet til byggevirksomhet og drift, både midlertidige og permanente. Disse sentrene ønskes bygget nær produksjon av strømmen og således vil disse utbygningene gagne kommune-Norge i stor grad.


Tenk tanken med at nylig innført reduksjon av elavgift blir avskaffet eller endret: I så fall vil de samme internasjonale investorene forsvinne til naboland som f.eks. Sverige. Skal vi virkelig slippe disse kundene over grensen, for deretter å eksportere vår egen strøm dit? Det blir det verken skattekroner av, varige arbeidsplasser eller utvikling innen en av de mest fremtidsrettede industriene som vi uansett kommer til å trenge.

Sist men ikke minst, pr. dato finnes det ikke annen kraftkrevende industri som vil etablere seg i Norge og som kan benytte seg av overskuddstrømmen som Norge har tilgjengelig. Det er en god idé å utvikle og tilrettelegge datasenternæringen slik at norsk-produsert strøm skaper nye arbeidsplasser i Norge.  Bærekraftig virksomhet i distriktene, med tilhørende arbeidsplasser og skatteinntekter, vil dermed medføre at «problembarnet» kryptovaluta isolert sett, før eller siden, også blir oppfattet som stuerent. Internett var heller ikke en flopp, selv om det ble påstått i 1996.
 

Noen nyttige innlegg i saken:

https://www.forbes.com/sites/bernardmarr/2018/01/22/35-amazing-real-world-examples-of-how-blockchain-is-changing-our-world/#512503db43b5

https://www.theguardian.com/business/2018/nov/14/imf-says-governments-could-set-up-their-own-cryptocurrencies